Exit Digital Paleolitikum

I en artikkel i Digi 17.03 under tittelen Lærere sliter med IKT-bruk i undervisning henvises det til en Masteroppgave skrevet av Ulf Skauli, Om å ta i mot det nye.

Skauli skriver om det han kaller “Opplevelser omkring det å ta i bruk IKT og verktøy for
multimodal tekstproduksjon, i en norsk grunnskole”. Oppgaven er interessant i minst to perspektiv; 1) det pedagogiske, og 2) det IKT-faglige.

Det er fort gjort å overse at Skauli faktisk forteller mye om hva lærere kan, selv om fokuset er problemorientert. Mange lærer lykkes i å ta i bruk digitale læremidler i undervisningen. Når det er sagt går artikkelen i Digi langt i å spisse poenget om at lærere kan oppleve å bli forbigått av sine elever hva digital kompetanse angår. Skaulis funn kort oppsummert:

• Læreren opplevde at elevene i hovedsak henter sin datakunnskap fra helt andre felter enn skolen.
• Undersøkelsen fant ikke at elevene hadde en presis formening om hva de produktene de laget med IKT på skolen, skulle brukes til.
• Undersøkelsen fant ikke IKT baserte elevprodukter presentert i det felles rommet, gjort til gjenstand for respons, dialog og / eller evaluering, eller i noen særlig grad anvendt i annen undervisning.

Satt på spissen innebærer dette at læreren ikke har noe å bidra med som oppleves relevant av elevene, eller læreren selv. Til tross for dette, gjennomføres det undervisning med digitale læremidler. Og resultatet går i søpla.

Elevene på sin side, dekker sin etterspørsel etter digitale læremidler andre steder.

Det finnes unntak
Unntaket, det Skauli kaller den autentisk lærer, var en lærer som tok ansvar for å utvikle sin egen kompetanse ved å forstå, og delta i det digitale rommet elevene brukte privat. Presentasjonen av funn gir en definisjon av den autentiske lærer på side 14. Her er den:

1. lærer som vil noe, – en personlig intensjon.
2. et personlig engasjement som fanger opp elevene – en helhjertethet.
3. respekterer elevene som frie og selvstendige mennesker.
4. evner å tilrettelegge / påvirke rammene for sitt arbeid.
5. Et godt forhold til sine kollegaer.
6. Evne å få gjennomført i det minste NOE av det hun vil!
7. Tar ansvar for egen utvikling.

Det er oppsiktsvekkende at undersøkelsen kun fant én lærer ved skolen som møtte kriteriene gitt i definisjonen. For negasjonen av denne definisjonen, som en lærer, kan best beskrives som sosiopat; én som ikke vil noe og mangler personlig intensjon (kun følger læreplanen?), mangler personlig engasjement i arbeidet – halvhjertet, uten respekt for elevene som selvstendige mennesker. Dette er en lærer som ikke evner å påvirke rammene for sitt arbeid, som har et dårlig forhold til sine kollegaer, uten evne til å gjennomføre NOE av det hun vil. Til slutt, er dette en lærer som ikke tar ansvar for egen utvikling, men venter på at andre skal tilrettelegge.

Nå er ikke verden svart/hvit. Og skolen er full av mange flotte mennesker, men alt er ikke som det skal være, når det å lykkes koker ned til deltakerens personlige egenskaper.

Hva kan være roten til utfordringene?
En grunnleggende problemstilling bør være å finne en måte å endre den digitale adferden til lærere flest. Stedet dette gjøres er i læreplaner, gjennom kompetanseheving, bedre rekruttering, i lærerutdanningen, og i de enkelte kommuners og skolers målsetninger.

Se for eksempel på Plan foir utvikling av digital kompetanse for alle, vedtatt av Sør-Odal kommunestyre.

Hold deg fast, for dette er morsom lesning. Og det skyldes ikke innholdet, men at planen er skrevet i danskebåt-fonten Comic Sans MS ;-)

Her er delmålene:

1. Innen 2008 skal alle norske utdanningsinstitusjoner utnytte IKT på en pedagogisk og innovativ måte i læringsarbeidet.
2. Det skal innen 2006 være etablert nettverk regionalt og lokalt som sikrer hensiktsmessige læringsarenaer for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Lærerutdanningene skal spille en sentral rolle som nettverksledere. Nettverkene skal bidra til at skolene som deltar blir lærende organisasjoner.
3. Innen utgangen av 2008 skal faglig og pedagogisk personale i utdanning/opplæring – herunder skoleledere, være digitalt kompetente.
4. Lærerutdanningen skal sørge for at norske lærerstudenter tilegner seg nødvendig digital kompetanse gjennom grunnutdanningen.
5. Innen utgangen av 2008 skal lærende ha utviklet en bevisst og kritisk holdning til innhold på Internett fra de blir kjent med mediet. Søketeknikker, kildekritikk og sikkerhetsregler er sentralt for at bruk av Internett skal være motiverende og positivt i læringsarbeidet.
6. Innen utgangen av 2008 skal lærere og lærende grad inneha den nødvendige digitale kompetansen for å kunne etterspørre, utnytte og være medutviklere av digitale læringsressurser.
7. Innen utgangen av 2008 skal digital kompetanse være satt inn i et eborgerperspektiv.

Med ett unntak (6), skal alle lære å bruke Internett som om det var et oppslagsverk.

Uten en større gjennomgang bør man spesielt legge merke til delmål 7: Innen utgangen av 2008 skal digital kompetanse være satt inn i et eborgerperspektiv. Dette gjelder også lærerstudentene…

Det visjonære eborgerperspektivet
Ambisjonsnivået tar utgangspunkt i UFDs Program for Digital kompetanse 2004 – 2008. Og det er her eborgerperspektivet introduseres.

Det kan virke som om ambisjoner og mål utformes først og fremst med tanke på hva alle minst skal kunne innen 2008. Når kompetansen til brorparten av lærerne ikke overstiger dette minimumskravet, vil selvsagt elevenes kompetanse overgå dette innen kort tid.

Det såkalte eborgerperspektivet setter et så lavt ambisjonsnivå for digital kompetanse – lavere enn datakortet – at det knapt egner som mål for å komme ut av en digital Paleolitikum.

En visjon bør ikke kun omtale minstemål, og minimumskrav. Skal lærerne klare å ta ledelsen i å utvikle elvenes digitale kompetanse, må det stilles mye høyere krav til deres egenkompetanse. Kravene til lærerne bør være at de skal bli ledende i å ta i bruk nye verktøy, være misjonærer for anvendelse av nye samarbeidsformer, og utfordre elevene til å samarbeide på skolen, slik de samarbeider i andre arenaer.

Paleolitikum regnes som den første perioden i steinalderen. Den begynte da hominider som for eksempel Homo habilis først tok i bruk steinredskaper for ca. 2 000 000 år siden. Perioden varte frem til mennesket begynte med jordbruk, i mesolitikum.

eborgerperspektivet forteller om hvilke verktøy man minst skal kunne bruke som digitalt kompetente borgere, men sier ingen ting om mulighetene som ligger i samarbeidsformene som muliggjøres av verktøyene. Elevene som gruppe er klassiske early adopters av nye verktøy. Det må være lærernes oppgave å opptre som elev hva adopsjon av verktøy angår, og aktivt gjøre bruk av de nye samarbeidsformene verktøyene muliggjør i undervisningen.